Fiduciair vs. egnethet: hvorfor du trenger å vite forskjellen

Home » Budgeting » Fiduciair vs. egnethet: hvorfor du trenger å vite forskjellen

 Fiduciair vs. egnethet: hvorfor du trenger å vite forskjellen

Det kommer ikke som noen overraskelse at mange der ute er litt skeptiske til å ansette en investeringsrådgiver. Tross alt har vi alle hørt historiene om ofrene for Bernie Madoff Ponzi-ordningen. Vi har sett filmer som “Wall Street” og “Boiler Room” som etterlater oss forvirret om hvem vi kan stole på med pengene våre.   

Så hvordan velger du en investeringsrådgiver du kan stole på? Og hvordan finner du en rådgiver som legitimt setter interessen din over deres?

Hvis du har gjort noen undersøkelser for å finne en ideell rådgiver, har du kanskje snublet over to ord som høres ut som om de kan bety det samme, men i virkeligheten har veldig forskjellige definisjoner. Disse ordene er tillitsvalg og egnethet. Det er viktig å forstå forskjellen mellom de rådgiverne som holdes til en fiduciary standard kontra de som holdes til en egnethetsstandard, spesielt før du velger noen du skal stole på for å administrere pengene dine.

Viktige takeaways

  • Ulike typer finansielle rådgivere kan holdes til forskjellige etiske standarder for å administrere kundenes penger.
  • Forvaltere har en forpliktelse til å handle til beste for sine klienter.
  • Brudd på tillitsplikten kan oppstå når en rådgiver som holdes i en tillitsstandard setter sine egne interesser foran sine kunders interesser.
  • Den enkleste måten å finne ut om en rådgiver er en tillitsmann er å spørre.

Fiduciary Standard for Financial Advisors

Fiduciary Standard ble opprettet i 1940 som en del av Investment Advisors Act. Denne standarden, regulert av SEC eller statspapirtilsynsmyndigheter, fastholder at investeringsrådgivere er bundet til en standard som krever at de setter kundens interesser over sine egne. Følgende regler faller inn under Fiduciary Standard: 1

  • En rådgiver må plassere sin interesse under klientens. 
  • Det er forbudt for en rådgiver å kjøpe verdipapirer for hans eller hennes konto før de kjøper dem til en klient. 
  • En rådgiver må gjøre sitt beste for å sørge for at investeringsråd gis med nøyaktig og fullstendig informasjon. Analysen må være så grundig som mulig.
  • En rådgiver må unngå interessekonflikter. Som tillitsmann må en rådgiver avsløre eventuelle interessekonflikter eller potensielle interessekonflikter. 

Hvis en rådgiver som er en tillitsmann ikke opprettholder noen av disse standardene, kan dette utgjøre et brudd på tillitsplikten. En rådgivers klienter kan være i stand til å saksøke for erstatning hvis brudd på tillitsplikten fører til økonomiske tap.

Hvem er en tillitsmann?

Teknisk sett er en tillitsmann alle som er betrodd å følge en forvaltningsstandard i økonomiske omgivelser. For eksempel, hvis du oppretter en tillit som en del av boplanen din, kan bobestyrer du oppnevner, betraktes som en tillitsmann.

Fra et økonomisk rådgivende perspektiv kan en forvalter være en individuell finansiell rådgiver eller et investeringsselskap som ansetter rådgiveren du jobber med. Enkeltpersoner som er registrerte investeringsrådgivere eller RIA-er holdes til en fidusiær standard. RIA-er kreves for å registrere seg hos US Securities and Exchange Commission og sende inn et ADV-skjema.

Dette skjemaet er et skjema for offentliggjøring som beskriver hvordan rådgiveren blir betalt, deres investeringsstrategi og eventuelle tidligere eller nåværende disiplinære eller juridiske tiltak mot dem. Du kan søke etter og gjennomgå offentliggjøring av en rådgiver ved hjelp av SECs elektroniske database.

Merk: Registrerte investeringsrådgivere kan også ha andre profesjonelle økonomiske betegnelser. For eksempel kan en RIA også være en Certified Financial Planner (CFP) eller en Chartered Financial Analyst (CFA).

Egnethetsstandard for finansielle rådgivere

Selv om de to begrepene kan høres like ut, er det en forskjell mellom egnethet og tillitsmann. Egnethet betyr bare å komme med anbefalinger som er i samsvar med den beste kundenes interesse. Her er hva du trenger å vite:   

  • I stedet for å måtte plassere sin interesse under klientens, krever egnethetsstandarden bare at rådgiveren med rimelighet må tro at eventuelle anbefalinger som er gitt er passende for klienten, når det gjelder klientens økonomiske behov, mål og unike forhold. 
  • Egnethet betyr å sørge for at transaksjonskostnadene ikke er for store eller at en anbefaling ikke er uegnet for en klient. 
  • Overdreven handel, churning for å generere flere provisjoner, eller ofte bytte konto eiendeler for å generere transaksjonsinntekter for rådgiveren. 
  • Behovet for å avsløre potensielle interessekonflikter er ikke et så strengt krav som det er med en tillitsmann.
  • En investering for en klient må bare være passende; det trenger ikke nødvendigvis å være i samsvar med den enkelte investors mål og profil.
  • Investeringsrådgivere som er gebyrbaserte, kan bli stimulert til å selge sine egne produkter før de konkurrerer om produkter som kan være lavere. Det er slik de gjør sine oppdrag.

Hvilke rådgivere følger en egnethetsstandard?

Egnethetsstandarden er ofte knyttet til meglerforhandlere. En meglerforhandler er et individ eller firma som muliggjør verdipapirhandel for sine kunder. Si for eksempel at du har en pensjonskonto i et meglerfirma som Fidelity eller TD Ameritrade. Disse selskapene er eksempler på meglerforhandlere. Du forteller dem hvilke investeringer du vil kjøpe eller selge i porteføljen din; de håndterer behandlingen av transaksjonen.

Bunnlinjen

Hvis du er interessert i å finne en investeringsrådgiver som er pålagt å opprettholde Fiduciary Standard, er et flott sted å begynne med å lete etter en avgiftsplanlegger. Avgiftsplanleggere og rådgivere selger ikke investeringsprodukter, og de gjør heller ikke provisjoner. Avgiftsplanleggere tar en fast pris og drives ikke av å selge noe slags produkt. Rådene deres holdes til høyeste standard, og det kreves at de setter kundenes interesser over sine egne. 

Det er forskjellig fra en gebyrbasert rådgiver. Avgiftsbaserte rådgivere tjener pengene sine gjennom en kombinasjon av gebyrer og provisjoner. Det betyr at hvis du kjøper en bestemt investering som de anbefaler, tjener de en prosentandel av det du investerer som provisjon.

Author: Ahmad Faishal

Ahmad Faishal is now a full-time writer and former Analyst of BPD DIY Bank. He's Risk Management Certified. Specializing in writing about financial literacy, Faishal acknowledges the need for a world filled with education and understanding of various financial areas including topics related to managing personal finance, money and investing and considers investoguru as the best place for his knowledge and experience to come together.